Nye Svelvik? Del 1. Boligbygging, fordeler og ulemper

UNGDOMMEN
ER VÅR FREMTID
Er Svelvik en god kommune? Det spørsmålet har sikkert forskjellige svar, avhengig av den enkeltes oppfatning og forventninger. Men det er ikke så viktig hva du og jeg mener om Svelvik som kommune. Det viktigste er hva de unge i etableringsfasen mener. Hvis de som har vokst opp her, og erfart hvordan det har vært å være barn og ungdom her, de som har sitt nettverk av venner og familie her - hvis de mener; her vil jeg bo! Her kan jeg kjøpe meg bolig til en fornuftig pris. Her vil jeg at mine barn skal vokse opp. Det er anerkjennelse. Da er vel Svelvik en god kommune.
Fordelene ved at generasjonene bor nær hverandre (ikke sammen) har lenge vært anerkjent. Nærhet mellom generasjonene løser ofte mange hverdagsproblemer som kommunen ellers lett kan bli involvert i, med påfølgende kostnader. Barn som vokser opp med en bestemor/bestefar-hand å holde i, får med seg noe ekstra i livet.
En ting er å ha vilje eller ønske om å bosette seg i hjemkommunen hvor man har sitt nettverk, noe annet er om det er mulig. Ferdigstilles det mange nok boliger pr år her i Svelvik, til priser nyetablerte kan klare, selv med eiendomskatt, slik at den oppvoksne slekt ikke behøver å flytte herfra p.g.a. boligmangel? Bør Svelvik kommune bli bedre på det området?
FLERE INNBYGGERE –
ET TRYLLEFORMULAR?
Det synes å være en gjengs oppfatning at økning i innbyggertallet er det som skal til for å ha god kommuneøkonomi. Økte skatteinntekter og medfølgende økte overføringer fra Staten skal være løsningen. Så enkelt er det nok ikke, viser det seg. Store kommuner har også økonomiske problemer. I år har for eksempel Ringerike kommune, med sine 29000 innbyggere, et formidabelt budsjettunderskudd. Også Horten med 26000, og Nedre Eiker med 23000 innbyggere, står på ROBEK-lista. Det finnes enda flere eksempler på at kommuner, som til dels er mye mindre enn Svelvik, unngår den fryktede ROBEK-lista. Det betyr at de har orden på økonomien. Årsaken til Svelviks økonomiske situasjon kan altså umulig være antall innbyggere. Det må finnes andre grunner.
Det kan være både nyttig og interessant å se hva tilsvarende kommuner gjør. Kommunene Røyken, Hurum, Svelvik, Holmestrand og Sande har mye felles, bl.a. ønske om vekst. Statistikken fra SSB viser at noen av nevnte kommuner lykkes med det. Svelvik har derimot ikke lyktes med å få nevneverdig flere innbyggere de siste åtte årene. Det vil heller ikke skje noe særlig forandring de neste fjorten årene, ifølge SSB sine beregninger.

SVELVIK BRYGGE
Nå vil imidlertid Svelvik slå et slag for å få flere innbyggere hit. Både kommuneadministrasjonen og politikerne har vist en imponerende vilje og evne til effektivitet. På rekordtid ble et industriområde omregulert til boligformål. Unge svelvikinger er sikkert spent på om det blir tilsvarende effektivitet for de barnevennlige kretsene, som i tillegg har ledig skolekapasitet?
Prosjektet Svelvik brygge er sikkert grundig gjennomtenkt. Det ville ellers vært uansvarlig å iverksette prosjektet. Beslutningstakerne må være klar over hva slags virkning “Attraktive boliger i vannkanten, Svelviks indrefilet” får for kommunen. Man hører på omtalen at dette ikke dreier seg om noen billig-boliger. Dermed er nyetablerte unge utestengt. Det er da heller ikke i et barnevennlig strøk det skal bygges. Yrkesaktive med gode inntekter er kjøpesterke. Men hva skulle få veletablerte yrkesaktive til å forlate sin hjemkommune og flytte til Svelvik, særlig hvis arbeidsplassen befinner seg etter å ha passert Drammen? Det skal kanskje mer enn “bolig i vannkanten” til. Derimot vil nevnte boliger nok være attraktive for folk som ikke behøver ferdes daglig på den kronglete Svelvikveien morgen og ettermiddag; pensjonister. “Besteforeldre” med romslig økonomi vil sikkert finne Svelvik sentrum som et glimrende sted å eldes. Det er ikke usannsynlig at minst 100 av de som flytter inn i “Svelvik brygge” er pensjonister ved innflytting, og de øvrige blir det om få år. Om et ti-år eller to vil de nye innbyggerne kreve sin rett med full tyngde innen eldreomsorgen i Svelvik. I tillegg kommer den mye omtalte eldrebølgen. Dette skal være grundig analysert og planlagt. Hvis ikke, bør vel ikke prosjektet igangsettes.

UTBYGGERE ER
DURKDREVNE
FORRETNINGSFOLK
De holder sine kort tett til brystet, og spiller strategisk. Det blir “rått parti” i møte med de folkevalgte, som både er og skal være, amatører. Her spilles det med åpne kort. Det ryktes at utbyggeren allerede har klart å få kommunen til å betale noe av infrastrukturen i prosjektet “Svelvik brygge” Nå venter vel utbyggeren på at Svelvik kommune skal skrape sammen 25 millioner til opprenskning av tomta. 25 mill. kr utgjør 5-6 % av antatt markedspris på boligene. Eller omtrent det boligene samlet stiger i verdi på et halvt år. Utbyggeren hevder prosjektet ikke går rundt, økonomisk. Det er overraskende små marginer i bygningsbransjen. Men utbyggeren vet at kommunen er på desperat jakt etter boligbygging.
Robert Andreassen
Svelvik