Makramé og ullsokker

Utenfor gamle sentrumsskolen satt unge Helene Berg Wessel med sin stand under Svelvikdagene. Der hadde hun utsalg av håndknytte makrameer, en teknikk hun forteller hun ble lært av sin klassevenninne Helene. Helene Berg Wessel solgte også unna hjemmestrikkede sokker som hennes mor hadde laget. Inntekten fra salget skal gå til innkjøp av mer tekstiler, sånn at hun kan lage opp en ny ladning som skal selges under neste års Svelvikdager.

MAKRAMÉ
Makramé (ordet stammer fra arabisk) er kunsten å knytte snorer til bruks- eller pynteformål. Resultatet blir ofte tekstilliknende. Ved å bruke forskjellig tykkelse og/eller farge på snorene, kan en lage mønstre.
De vanligste knutene en brukte var båtsmannsknop, kjerringknop, og variasjoner med halvstikk. Teknikkene antas å ha blitt utviklet av arabiske håndverkere omkring 1300-tallet, og siden spredt via sjøfarende folk som så seg nytte av det.
I seilskutetiden ble makramé brukt til forsterkninger og fôringer på tauverk og annet der en trengte en mindre glatt eller hard overflate. Andre teknikker kunne brukes til matter (plattinger). Knop og knuter var noe en måtte kunne, mens kunnskap om flettinger og vevliknende teknikker ikke var like utbredt.
I dag er makramé en av mange håndarbeidshobbyer der de fleste ting som blir laget er mest til pynt.
Kilde Wikipedia