Glade gutter står i kor?

Det er Ole Paus som har skapt visa om «Glade gutter står i kor», og han tar vel egentlig ikke så helt feil, selv om vi verken får svar på hvor bredt eller hvor lenge de kan synge. Men én og annen innrømmer åpent at ja, de synger i dusjen!

Det er få mannsbastioner igjen i samfunnet, mannskor er én av dem, selv om de har måttet bite – i den sure tone (?) – og fått seg kvinnelig dirigent. Av det vi forstår har ikke det betydd noen avskalling i rekrutteringen eller i det faste ensemblet. Men, de sliter ôg med rekrutteringen, slik de gjøre det i musikkorpset, som vi omtalte i forrige ukes avis.
De synger – ôg synger, medlemmene av Svelvik Mannskor, ja enkelte av dem er faktisk så ihuga at de er med i flere kor. Hva synes eksempelvis ektefellen/samboeren om dette? Flere ganger i uka borte, og i helgene på konserter, mannssangerstevner eller desslike. Noen av dem mener at det faktisk har bidratt til at skilsmissestatistikken i kommunen ikke er høyere enn hva den faktisk er.

MANNSKOR
– EN EGENART
Hva er det egentlig med mannskor – og hvor ble det av mannskorlua?
Vi lytter til dem, spesielt 17. mai, der de trauste står på kirketrappa og avsynger Nasjonalsangen, Svelviksangen, Svelvikvalsen – og av og til ett og annet «tungt». På den annen side ser vi, og lytter til dem gjerne under de årlige Vårbruks-konsertene (i år blir den for øvrig i Fossekleiva, igjen). Det er noe ganske annet, både livat og morsomt – ja faktisk, ganske så underholdende. Er det egentlig slik de er, disse alvorlige menn, som foran sin kvinnelige dirigent ikler seg alvorstunge stemmer for så å ta sin stemmeprakt ut for alt hva den er verd. Ja, for de lyder faktisk vakkert, kanskje også opportunt, når de stemmer i «Ja, vi elsker….». Kanskje er det nettopp hva de gjør, elsker å synge – sammen – i kor.
Les mer i papirutgaven i ukens avis.