En pilegrim med sin hær .. over Alpene drar

Etter gudstjenesten i Münster (domkirken) fikk jeg stemplet pilegrimspasset. Så fortsatte min vandring et stykke langs Rhinen før jeg dreide sørover. Jeg skulle overnatte i Liestal etter 20 km. Der var det finale i Tour de Swiss. Masse folk og veisperringer gjorde at jeg ikke kom fram til hotellet før premieutdelingen var over.De to neste dagene ble tøffe med etapper på rundt 35 km. Jeg skulle over flere høydedrag. Det ble bratte oppstigninger og like bratt ned igjen. Jeg trodde jeg var god på å lese kart, men hadde ikke forestilt meg at Wanderweg gikk så høyt og så mye sikk.sakk. Gråvær og litt regn gjorde det glatt og leirete enkelte steder, spesielt når jeg gikk over kubeiter. Kuer var det mange av, og her hadde alle kuene sin egen store bjelle. Stakkars kuer som må leve i det bråket. Det var ingen bekker så høyt oppe. Jeg gikk tom for vann, men jeg nærmet meg heldigvis en åpen fjellgård med servering. Det har blitt mange timers planlegging med internett og kartstudier for å finne vei og overnatting. Vadrerutene i Sveits er godt merket med piler, skilt og gulmaling. Her oppgis ikke avstander i kilometer, men i timer og minutter. Det er også godt tilrettelagt med trapper, og kjetting å holde seg i der det er bratt. Mange steder er det rasteplasser med søppelbøtter og hundeposer. Det er lite søppel å se.
Etter noen kjølige dager med gråvær og regn ble det i varmeste laget. Sola skinte fra skyfri himmel der jeg gikk langs vann og gjennom fruktbart jordbruksland. Noen ganger kortet jeg inn ruta ved å gå litt på asfalt. Et sted trodde jeg at jeg var lur, men etter flere kilometer dukket det opp et skilt med adgang forbudt. Det var et fredet våtmarksområde. Jeg trosset skiltet og gikk gjennom, men jammen var det vått. En dag kom jeg til et militært øvelsesområde. Det var bom og plakater med adgang forbudt og undertekst på fransk. Jeg tok sjansen på at teksten fortalte at det var unntak for fotgjengere som holdt seg til stien.

De første dagene slapp jeg gnagsår, men etter hvert fikk jeg noen. Det var godt å komme frem om kvelden, få seg en dusj, vaske klær og skrive dagbok. Overnatting var bestilt, bostedene var greie og lå langs ruta. Et sted jeg synes det var for dyrt, fikk jeg ligge billig i personal-avdelingen. Et annet sted fikk jeg bo gratis siden jeg var pilegrim. Det har vært mange trivelige folk à møte. Kamskjellet på sekken skapte kontakt. En mann var så imponert over opplegget mitt at han gav meg 20 CHF à drikke for. En gutt som var på sykkeltur med en skoleklasse lurte på hvor jeg skulle. Etter å ha fortalt litt, spredte det seg i klassen. Ved neste rast ble det en lengre prat. Det viste seg at læreren hadde lest boka.

Etter en uke pà vandring. (2oo km) kom jeg til Lausanne. Jeg var innom katedralen og stemplet pilegrimspasset før jeg gikk til hotellet og møtte venneparet som jeg skulle gå sammen med den neste uka. De hadde starter fra Geneve noen dager tidligere. På veien hadde de møtt flere pilegrimer som gikk motsatt vei, til Santiago de Compostela. Det var hyggelig å dele bord og opplevelser med gode venner. Dagen etter fortsatt e vi langs Genfersjøen. Det ble etter hvert veldig varmt i solsteiken mellom vin-stokkene. En dukkert i hotellets svømme-basseng gjorde godt den kvelden. I Sankt Maurice bodd vi på kloster og deltok på messe og konsert.

Turens høydepunkt ble dagen vi kom til Sankt Bernard. I ei nødhytte ved stien møtte jeg på Niels fra Nederland. Han hadde startet hjemmefra og gått i 8 uker på sin vei til Roma. Sammen gikk vi over snøfonner opp på passet der kona mi stod og ventet. Vi var nå 2469 meter over havet med mektige fjell rundt oss. Her overnattet vi på klosteret sammen med andre pilegrimer og fjellvandrere. En fotograf var på jakt etter motiv til en fotoutstilling. Han fattet interesse for min vandring etter bjellelammet fra Oslo til Betlehem. Utstillingen skal vises flere steder langs Via Francigena neste sommer. I første omgang på Sankt Bernard-passet, Canterbury og Roma.

Dagen etter gikk vi over på Italiensk side og fortsatte ned bratte fjellskråninger i regnvær. Søndag kom vi til Aosta, der vandringen ble avsluttet med kirkebesøk og en bedre middag på restaurant “Le Pèlerin Gourmand”. Årets vandring ble på 360 km. Neste år fortsetter jeg fra Aosta til Venezia. I følge boka “Julemysteriet” skal jeg drive nedover Po på en flåte.