200 tonn CO2 graves ned på Verket

SINTEF Petroleumsforskning skal sette i gang et prosjekt for å måle eventuelle lekkasjer ved lagring av CO2 i bakken. Det skal skje rett i sandtaket på Verket - bare 500 meter fra Svelvik.

IKKE NYTT
Norge lagrer for tiden store mengder co2, hvor blant annet Sleipnerfeltet i Utsiraformasjonen tar imot cirka en million tonn i året. Hittil er det lagret 12 millioner tonn co2 der, og en seismisk undersøkelse fra 2008 viser at spredningen er som forutsatt. Den viser at vann mettet med CO2 er tyngre enn annet vann og synker til bunns i reservoaret. Nå skal de prøve og spare penger på frakt ved å se om de ikke kan lagre det nærmere land.
Sandtaket på Hurum har flotte forhold for den type virksomhet og det skal derfor settes i gang et prøveprosjekt over fire år for å se på lekkasje problemer. Planen er å grave ned 200 tonn med kullos på Verket for deretter å måle eventuelle lekkasjer over en periode på to år. Prosjektet har en kostnadsramme på 93 millioner kroner. Sjefsforsker Erik Lindeberg fra SINTEF har i flere år jobbet for å få med seg oljeselskaper på prosjektet skriver Teknisk Ukeblad, men det var til slutt brønnboreselskapet Schlumberger\Western Geco som sa seg villige til å være med. Derfor har det tatt lengre tid en man håpet forteller Lindeberg til Teknisk ukeblad.

CO2-LAGER
I følge SINTEF sine hjemmesider er hensikten med CO2-lagring: Å holde CO2 vi får fra forbrenning av fossile brensel og andre industrielle kilder, avskilt fra atmosfæren i så lang tid, at en unngår framtidige menneskeskapte klimaforandringer. Dette vil kreve at CO2 lagres i flere tusen år. For å oppfylle dette målet. er det eneste alternativet som synes å ha en tilstrekkelig stor kapasitet, er å lagre CO2 i underjordiske, porøse geologiske formasjoner. Det vi prøver å gjøre er å lagre CO2 på samme måte som vi finner olje og gass lagret i naturen under tette bergarter hvor de har vært fanget under bakken i mange hundre tusen år.
Uttømte olje- og gassfelt kan selvfølgelig brukes til CO2-lagring, men kapasiteten vil være for liten dersom CO2-fangst og -lagring vil bli utnyttet som en hovedmetode for å hindre klimaforandringer
Lagringsrom i porøse bergarter

Det finnes imidlertid en enorm lagringskapasitet i porøse bergarter fylt med saltholdig vann, såkalte saltvannsholdig akviferer. Disse kan være egnet for lagring dersom de ligger under en egnet forseglingsbergart. Utforskning av disse lagringsressursene gjøres med samme metoder som brukes for å lete etter olje- og gassfelt: boring av letebrønner og ved hjelp seismiske undersøkelser.
Akviferenes evne til å lagre CO2 over lang tid kan imidlertid ikke bestemmes nøyaktig på forhånd. Det vil være nødvendig å overvåke den injiserte CO2en til man kan vise at den har stabilisert seg for sikre at det ikke vil være fare for lekkasje til atmosfæren. Hvis risikoen for utslipp til oppdages, må korreksjonsplaner for å hindre lekkasje settes ut i livet.
KILDE: SINTEF og Teknisk Ukeblad.