Avdukingen av relieffet av Aage Bryhn

MORTEN BRYHNS TALE
I forbindelse med avdukingen, holdt Morten Bryhn en tale over så vel sin far, Aage Bryhn, som om stenhoggerkunsten i Svelvik. Vi har valgt å ta med talen i sin helhet, ettersom den inneholder mange interessante historiske fakta som vi føler det er riktig å dele med flere. Her følger den.
Borgere av Svelvik by og venner av byen vår
Vi skal i dag avduke en bauta for å hedre Aage Bryhn som har gjort mye for å fremme musikklivet i byen vår. I år er det akkurat 100 år siden han ble født.

Han kom hit som ung man i 1929 og ble allerede som 21-åring musikalsk leder for mannskoret og senere musikkorpset. Etter studier på musikkonservatoriet i Oslo debuterte han som fiolinist i 1936. Egentlig skulle han videre til musikkonservatoriet i Berlin som ung og lovende fiolinist, men så kom krigen, og han ble værende i Svelvik. Dette skulle vise seg å bli ett lykketreff for Svelviks musikkliv. I krigsårene ble Svelvik Orkesterforening etablert. Konserter ble avholdt her i SBV med tyske offiserer på første benk. Folk hadde mye fritid på den tiden og kor og korpsaktiviteter blomstret. Det ble fortalt at noen rodde helt fra Holmsbu for å være med på øvelser i Orkesterforeningen.

På 50-tallet kom flere aktiviteter til: Guttemusikken, barnekoret, skoleorkesteret og kirkekoret. I tillegg var Aage Bryhn organist i Svelvik og Berger kirke og på den lille fritiden som var igjen hadde han elever i pianospill og fiolin ved siden av å være sanglærer på skolen.

Antallet aktiviteter er i seg selv imponerende, men mest imponerer den gjennomføringsevne han hadde til å få realisert sine musikalske ideer. Og fremføringene måtte være perfekte. Det var bare det som gjaldt. Det var ikke bare morsomt å ha Bryhn som dirigent, perfeksjonist som han var.
Det var skralt med betaling så penger var slett ingen drivkraft for ham. Da som nå er det ikke mange kunstnere som blir rike.

Men bra musikalsk håndverk ble det, og interessen for å spille og synge lever også i dag i byen vår. Og så har vi fått en flott Svelviksang som mange byer kan misunne oss og en Svelvikvals til å svinge oss til.

SE VIDEO

GRANITT
Et annet solid håndverk som vi skal minnes i dag er ferdigheten om å hugge sten. Allerede på 1700-tallet vokste det frem en kunnskap om hvordan man kunne bruke det vi kaller Svelvik-granitten til å lage blokker for grunnmurer og brygger. Man skaffet seg etter hvert en grundig kunnskap om hvor man kunne finne det beste fjellet og hvordan man kunne få steinen til å sprekke på riktig måte til fine, firkantede blokker og stolper.
Denne jobben gikk ikke fort. Stenhuggerne satt i dagevis og slo på sine meisler og kiler for å få blokkene til å sprekke så de fikk riktige dimensjoner. Alt måtte bli nøyaktig. Men tid var billig på den tiden.
Kirkemuren og kirketrappen er beviser på hvor forfinet dette håndverket var. Dette fantastiske byggverket er satt sammen av 24 helt forskjellige dimensjoner av handlagede stenblokker av Svelvikgranitt. Og sten fant man i Tømmeråsen, Nordre Ebbestad og andre steder i bygda vår. Stenhuggeri virksomhet ble business og granittblokker hugget i Svelvik ble fraktet til Universitetsplassen i Oslo, til brygger i Danmark og til bygninger i Berlin. Dette kan vi være stolte av selv om stenhuggerne fra Svelvik for lengst har slått sin siste kile i fjellet.
Monumentet som nå skal avdukes består av en bronseplakett av Aage Bryhn laget av vår dyktige billedhugger Marit Wiklund, montert på to slanke stolper av Svelvikgranitt som antageligvis er mer enn 100 år gamle. Til sammen skal dette symbolisere solid håndverk utført i byen vår. Men det skal også være en inspirasjon til å sette ideer ut i livet, ikke minst ideer som har en god hensikt.

Det er mange som har vært med på å få dette til. Jeg vil takke alle enkeltpersoner, foreninger, industrier og Svelvik kommune som har bidratt til finansieringen. Jeg vil særlig takke familien Rødby for at vi fikk disse to granittstolpene som dere snart skal få se og ikke minst hjelp med å få dem på plass. Familien Rødby har også skenket oss belegningsstein til plassen. Sist men ikke minst har driftige karer fra Svelvik kommune vært med på å lage denne vakre plassen som vil forskjønne byen vår. Til sist vil jeg takke Wenche Jebsen Berg som har vært en viktig drivkraft for å få dette til.

ALLSANG