Riv Tangen og Berger skoler!

Kommuneledelsen har fått sin rapport fra Price Waterhouse Coopers (PWC), og rapporten gir sannsynligvis bakgrunn nok for at politikerne skal kunne ta de riktige beslutningene. På samme måte som kommuneadministrasjonen, antyder PWC-rapporten at det er for mange skoler i Svelvik, og at noen av disse må legges ned. Uansett hvor mange skoler vi skal ha, forteller rapporten at elevtallet vil synke i årene som kommer og at ledelsen av skolene i kommunen har store potensialer til forbedringer.

Vi står i realitene overfor to hovedalternativer. Det ene er å legge ned et antall skoler, det andre er å videreføre skolaktivteten på de enkelte skoler i en eller annen form. Hovedspørsmål er likevel; hva slags skole skal vi ha i Svelvik? Dersom vi skal legge ned skolene. Hva skal vi gjøre med skolebygningene da? Hadde skolebygningene vært attraktive i leiemarkedet, ville en slik løsning muligens vært lukerativ for kommunen. Det antas at leietakerne ikke står i kø for å bruke slike spesialbygg. Alternativet vil være å overlate bygningene til seg selv, la de forfalle som spøkelseshus og være et symbol på politikerenes manglende evne til å forvalte fellesskapets verdier.

Er vi skikkelig tøffe, så river vi skolebygningene, så slipper vi driftsutgiftene! Det ender nok med at bygningene vil stå tomme med en viss minimumsdrift. Uansett hvilke nedleggelsesalternativ vi velger, vil dette stride mot folks oppfatning av en fornuftig forvaltning av fellesskapets verdierSkolebygningene representerer en ressurs. Bygningene er belånt, så renter og avdrag må vi betale om vi bruker bygningene eller ikke. Derfor vil en form for skoleaktivitet på hver av skolene være det som harmonerer best med folks oppfatning av fornuftig ressursbruk.La oss si at vi skal beholde alle skolebygningene i kommunen.

Det er en kjennsgjerning at elevtallet går ned, og vi må gjøre noe for å få kostnadene ned. En av de største kostnadene ved skoledrift er personalkostnader. En indikasjon på hvordan det står til i Svelvik, finner vi i Statistisk sentralbyrås kommunestatistikker (kostra). En effektivitetsindikator er antall elever per årsverk. I 2009 var tallet for Svelvik 9,9, gjennomsnittet for Vestfold 11,2 og landsgjennomsnittet 10,7. Dette viser at det må være noe å hente på å effektivisere personalbruken på skolene i kommunen vår. Det sier seg selv at mange små skoler med hver sin rektor og øvrig administrativt personale blir en dyr måte å drive skole på.Skal vi nå våre kostnadsbesparingsmål, må vi gå drastisk til verks. Vi snakker her om å sentralisere fellesfunksjoner samtidig som den daglige undervisning skjer lokalt.

Jeg kan tenke meg følgende modell:
- Hele Svelvik defineres som én skolekrets, med felles opptak og felles ledelse. Det vil si at det er én rektor for alle skolene med tilhørende fellesfunksjoner. Utarbeidelse av lære- og timeplaner skjer sentralt.
- Slå sammen klasser i barnetrinnet
- Undervisningen skjer på de respektive skolene med det lærerantall som til en hver tid er tilpasset elevantallet. Dette betyr også at lærere må være fleksible ved at de f.eks. kan undervise på skole A mandager/tirsdager, og på skole B resten av dagene i uken.
- Spesialundervisning sentraliseres til én skole.
- Fravær og vikartjenester håndteres sentralt.

På denne måten vil vi sikre en enhetlig måte å drive skolene på i kommunen. En slik organisasjonsmessig sentralisering vil også bidra til at de faglige miljøene blir større, noe som både ansatte og elever vil nyte godt av. PWC-rapporten etterlyser også at skolene i Svelvik manger visjon, mål og et godt kontrollsystem med en målbevisst styring og ledelse som kan styrke elevenes læring og læringsresultater. Systematisk kvalitetsarbeid over tid fra alle aktørene vil gjøre det enklere å sette og etterleve kvalitetsmål og visjoner for skolesektoren i Svelvik.

Tankene som er presentert ovenfor vil sikkert møte motbør i forhold til personalbruk etc. Dette kan helt sikkert løses på en konstruktiv måte. Det er også viktig at alle har en positiv holdning til en slik endring. Hvem ville ikke være stolt av å være en del av den mest effektive og kvalitativt beste skolen i Norge. Har vi slike mål kan dette bli noe positivt. I rapporten fremkommer at det er ca 5 millioner pr år. Dette betyr mye hardt arbeid, men det er ikke umulig å nå et slikt mål. Kommunen arbeider aktivt for å legge til rette for mer boligbygging og andre tiltak som skal tiltrekke nye innbyggere. Holder vi ut, og arbeider målretettet og effektivt, vil vi se lys i tunellen etter et noen år. Husk på at Roma ble ikke bygd på én dag. De tiltak vi gjør i dag vil vi ikke se resultater av før om noen år. Underveis må kommunen være svært edruelig med sin pengebruk slik at vi ikke kommer i et ytterligere økonomisk uføre. Jeg utfordrer alle til å ta i et tak, slik at vi kan nå målet med en kvalitativt god undervisning for alle skolene innenfor de økonomiske rammer som kommunen er i stand til å bære.


Lie Kjeldsen